Litteraturscena: Bibliotekets rolle i krisetider

Vi ønsker å utforske hva slags samfunnsoppdrag biblioteket har i krisetider, og hvordan man kan sikre at biblioteket er tilgjengelig for flest mulig når nedstengning og usikre tider oppstår. Hvilken rolle har folkebibliotekene i krisetider, og hva skjer når bibliotekene må stenge ned?  

Vi arrangerer en paneldebatt med følgende deltakere:
– Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet*
– Karianne Aam, nestleder i Norsk Bibliotekforening
– Arne Olav Hageberg, redaktør for tidsskriftet Bok og Bibliotek.

Arrangementet er støttet av Fritt Ord.
Litteraturscena er et samarbeid mellom Hamar bibliotek og Universitetet i Innlandet.

Litteraturscena 25/26:
«Litterær beredskap. Litteraturens rolle og tilgjengelighet i krisetid.» 

Både koronapandemien, den urolige politiske verdenssituasjonen, trusselen mot ytringsfrihet og klimakrisen bidrar til at vi må ta mange forbehold, og reflektere over hvordan vi kan styrke vår egenberedskap. Norske myndigheter oppfordrer alle borgere om å skaffes seg beredskap, som skal gjøre oss bedre rustet til de utfordringer som måtte komme. Hvilken rolle får kulturen og litteraturen i en mulig krisetid, når verden oppleves som uoversiktlig og utrygg, og hvor tilgangen til mat og drikke blir det mest sentrale? Kan litteraturen bidra til å gjøre oss bedre rustet til å møte utfordringer, eller blir litteraturen i denne sammenhengen uviktig og overflødig?  

Litteraturens rolle må ikke undervurderes. Ifølge filosofen Martha Nussbaum kan litteraturen utvikle vår etiske tenkning, den kan være viktig for demokratiet, og for den offentlige samtalen. Litteraturen har ikke bare en underholdende funksjon i vårt liv, men kan speile samfunnet vi lever i og gi oss innblikk i andres verdener. Litteraturen kan på ulike måter skape forskjellige fellesskap og gi oss trøst. Den kan også fungere som en stille protest mot trusler som truer viktige verdier i vårt samfunn.  

I denne arrangementsrekken ønsker vi å rette søkelys mot litteratur i krisetider. Vi ønsker å dvele ved følgende spørsmål: Hvordan kan litteraturen være viktig i krisetider? Hva kan litteraturen gjøre med oss når vi er i beredskap? Og hva skjer dersom tilgangen til litteratur blir vanskelig? På hvilken måte kan en felles litterær opplevelse bringe oss sammen og skape fellesskap? Hvilken rolle kan litteraturen få i etterkant av krisetider?