Vårherres krigere. Putin og Trump
Det er ingen dristig spådom at Donald Trump og Vladimir Putin vil dominere det internasjonale nyhetsbildet i 2024. Putin har lovet at det skal holdes «et rettferdig presidentvalg» i et krigførende Russland i 2024. Trump er klar favoritt til å bli Republikanernes presidentkandidat når det spennende valget avholdes i november.
Religion vil igjen spille en svært viktig rolle ved valgene som har så stor betydning for resten av verden. Den russisk-ortodokse kirke har vært en iherdig støttespiller av Putins krigføring i Ukraina. Allerede i 2012 uttalte patriark Kirill at Putins lederskap i Russland var et resultat av et «Guds mirakel».
I USA er den kirkelige støtten til Trump fortsatt påfallende sterk, til tross for alle rettssakene og skandalene rundt den tidligere presidenten. Påstander om at valget i 2020 ble stjålet, lever i beste velgående, sammen med sterke konspirasjonsteorier. Disse har slått rot i mange evangelikale miljøer. For mange troende amerikanere er Trump utvalgt av Vårherre selv. Bare med han ved roret, kan landet bli gjenreist åndelig, moralsk og økonomisk, hevdes det.
USA og Russland er ikke de eneste landene med politikere som trekker religion inn i den politiske sfæren. De mange konfliktene i Midtøsten er drevet av nasjonalistiske og religiøse motsetninger. Recip Erdogan og Viktor Orban bruker samme oppskrift i Tyrkia og Ungarn. Det er ikke uten grunn at Salman Rushdie har uttalt at hans største overraskelse i hans voksne liv er religionens fornyede kraft i samfunnet.
Tidligere sjefredaktør Helge Simonnes er forfatter av bøkene «Trump, Gud og kirken» og «Putins hellige kri»g. Han er fast spaltist i Dagsavisen og er en ettertraktet foredragsholder rundt temaer i skjæringspunktet mellom religion og politikk. Han er spesielt opptatt av å forklare hvorfor politikere som spiller på religiøse følelser, får et så sterkt gjennomslag hos mange velgere.